Syersken i Khair Khana av Gayle Tzemach Lemmon

Kamila Sidiqis oppvekst i Afghanistan var trygg og god. Med en far som så viktigheten av utdanning og som hadde framtidsvyer for sine fem døtre, samt et godt utbygd utdanningssystem hadde Kamila og søstrene lyse fremtidsutsikter. Så gjorde Taliban sitt inntog i landet.

Forutsetningene ble endret. Kvinnene ble sendt tilbake til hjemmet. Dette, sammen med at store deler av den mannlige befolkningen måtte flykte, gjorde hverdagen til en kamp for familien i Kabul. Etter at foreldrene flyktet ble det Kamilas skuldre familiens framtid hvilte på. Og uten voksne mannlige medlemmer i familien ble det 13-årige Rahim som ble «mannen» som fulgte kvinnene i familien ut på nødvendige turer ut av huset.

Nord-Korea – Ni år på flukt fra helvete

Nord-Korea – Ni år på flukt fra helvete av den Nord-Koreanske flyktningen Eunsun Kim, skrevet sammen med Sebastian Faletti, er en fortelling om flukten fra Nord til Sør, og om alt det som ligger i mellom.

Dette er en bok om en flukt. En flukt som flere ganger blir stoppet, og hvor Eunsun, søsteren hennes Keumsun og moren deres blir sent tilbake til begynnelsen. Men de vil ikke gi opp og flykter gjennom Kina fra hungersnød i Nord-Korea. De blir etterhvert solgt av en menneskehandler til en bonde som vil ha en sønn og moren deres må gå med på dette. De rømmer fra bonden, blir tatt og kommer tilbake til de en dag blir tatt av politiet og sendt tilbake til Nord-Korea og i interneringsleir. Den lille gutten moren har fått med bonden er tilbake i Kina, og de rømmer på nytt for å komme tilbake til ham.

Etterhvert får de jobber i ulike byer og det går bedre for dem. Så bra at de klarer å betale menneskesmuglere for å ta dem inn i Mongolia. Dette landet har en utleveringsavtale med Sør-Korea: Mongolia skal sende alle Nord-Koreanske flyktninger til dem. Endelig er de på vei til friheten.

Eunsun sier at grunnen til at hun skriver og meningen med boken er å gi Nord-Koreanerne en stemme. At menneskene i Vesten skal få øynene opp for hvor grusomt de har det i dette diktaturet. Og det klarer hun absolutt. Uheldigvis er stemmen hennes både naiv og barnslig i enkelte deler av boken, men om en bare klarer overse det er dette en sterk bok om mennesker vi vet lite om hvordan lever. Og en sterk bok om en utrolig flukt.

Astrid Terese, Hå folkebibliotek

Boken kan du låne hos: Stavanger, Sandnes, Jærbibliotekene og Hå

Ikke fordi den har et svar, men fordi den har en sang av Tor Åge Bringsværd

Ikke fordi den har et svar, men fordi den har en sang er en fantasyroman fra vår kjente forfatter Tor Åge Bringsværd. Boken handler om en fremmed verden. En verden som befolkes av de to rasene; menneske og olin (stammer fra kattedyrene, har blå pels og lang hale), og hvor de stort sett lever fordragelig siden om side. Men denne verdenen har også to byer; Ogros og Salinas. De to byene har ingen kontakt utenom ved noen handelsskip, og de mistror hverandre når det gjelder alle ting. Rykter sier at den ande byen (i forhold til hvor du befinner deg), slipper ut smitte som dreper innbyggerne i den andre byen. Og at folket i den andre byen (igjen i forhold til hvor du befinner deg) lever under svært kummerlige forhold, med umulige og urettferdige lover.

Ammer er menneske og kjæresten hans Vala er olin. De bor i Ogros hvor Ammer jobber som søppelmann (tar livet av uønskede element for regjeringen) og Vala jobber med sensur i avisen. Begge tror de gjør en viktig og riktig jobb men gjennom denne fortellingen blir det de tror på satt på prøve.

Våre forfedre – en trilogi av Italo Calvino

Våre forfedre (2013). Agora (Aschehoug).
Oversatt fra italiensk av
Kari og Kjell Risvik. 

Aschehoug har tatt på spanderbuksene og gir oss tre bøker av Italo Calvino. Trilogien Våre forfedre foreligger endelig på norsk.

Italo Calvino (1923-1985) regnes som en av våre beste historiefortellere. Teknikken hans er urgammel, men samtidig moderne. Han sitter likesom fremdeles rundt bålet og forteller verden frem gjennom fantastiske eventyr og myter. Eventyr for voksne er en vrien sjanger. Ofte litt påtatt. Men Calvino er en av de få som virkelig klarer det. Og her klarer han det tre ganger.

Vicomten som ble delt i to (1952).

Som tittelen antyder handler denne om en mann som blir delt i to av et kanonskudd. På mirakuløst vis lever de to delene videre. Den ene: usannsynlig ond. Den andre: like latterlig god som Don Quijote. Og hans doble hjemkomst fra korstoget skaper STOR forvirring i hjembyen...

Klatrebaronen (1957).
Klatrebaronen har blitt utgitt på norsk før. Senest i Gyldendals Små Grå-serie. Her, i denne trilogien, blekner den litt i lys av de to andre. Men det er fremdeles en fantastisk liten roman om en sta, egenrådig gutt som flytter opp i trærne på familiens store eiendom. Kun der kan han være seg selv. Og der blir han, sover, jakter, spiser, leser og elsker, helt til han styrter og dør.

Ridderen som ikke eksisterte (1959).
Den melankolske litteraturviteren Harold Bloom har uttalt at han alltid kommer i godt humør av denne fortellingen. Det er den beste, mest samtidige, menneskelige, morsomme og rørende av de tre bøkene, og den handler altså om en ridder som ikke er annet enn en rustning. Til gjengjeld er det litt av en rustning! Den tjenestegjør i hæren til Karl den store, og er en ypperlig soldat som kjenner hærens reglement ned til hver minste detalj, og utfører alle ordre knirkefritt. Men menneskene rundt ham – med rare kropper og sjeler – forblir et stort mysterium for den tomme ridderen. Og ikke nok med det. Historiens forteller er en nonne – søster Theodora, som skriver sine undertrykte lyster og store behov for kjærlighet inn i fortellingen, og nærmere bestemt inn i en kvinnelig ridder som er forelsket i ridderen som ikke eksisterer!

Finn boka her:
Stavanger

Christian,
Kvitsøy og Stavanger bibliotek

Ho tok av seg blusen og sa ho var bibliotekar av Bjørn Sortland

Tittelen i seg selv selger godt i bibliotek-kretser. Hvilken bibliotekar blir ikke nysgjerrig på hva denne boka handler om?

Sjelden har jeg ledd så godt av åpningskapitlene i denne boka. Jeg var på vei til Trondheim og tok med meg den lille boka på flyet. Jeg måtte virkelig ta meg sammen for ikke å le for høyt – det er noe med personer som sitter mutters alene og skrattler som vekker en smule bekymring hos medpassasjerer..

Men boka er morsom, ironisk, kjærlig og søt. Hovedperson Ivar er skrekkelig alene og veldig klar for en dame. Men han er kristen og vil gifte seg før sex og den slags. Men ingen vil ha Ivar. Han er forfatter med eget forlag. Så får han tilbud om å holde et skrivekurs for 3 kvinner som nettopp har sonet ferdig en dom i fengsel. Så starter eventyret for Ivar.

Ivar fortjener en fortelling. Boka er vel verd en ettermiddag eller en flytur Stavanger-Trondheim


Aud Jorunn, Sølvberget


Finn boka i Stavanger, Gjesdal, Hå, Jærbiblioteka eller Randaberg

De ensomme av Håkan Nesser

Farvel til Gunnar Barbarotti!

Nesser har gitt oss 5 fantastiske bøker om Sverige, familiedramaer, sorg, gudstro, politi, etterforskning og kjærlighet. Sjelden har en krim-serie gitt meg større leseropplevelser enn disse.

Forfatteren skriver godt, har gode historier og avslører lag-på-lag –fortellinger av ypperste kvalitet.

Han er selvsikker nok til å skrive etter prinsippet : slutt mens leken er god! Jeg skulle så inderlig gjerne hatt flere historier om Gunnar Barbarotti – hans travle og varme hverdag og hans rare men inderlige gudstro.
Men det er samtidig helt ok å slutte nå.
Begynn med den første : Menneske uten hund



Aud Jorunn, Sølvberget

Finn boka i Stavanger, Gjesdal, Hå, Jærbiblioteka, og Randaberg

Little Bee av Chris Cleave

Dette kan være historien til en flyktning du gikk forbi i dag mens du fiklet med din nye IPhone. Den viser det store gapet mellom i- og u-land bedre enn noen nyheter. Little Bee fra Nigeria står plutselig utenfor døren til det unge ekteparet Sarah og Andrew. Hva skjedde egentlig for to år siden da de møttes første gang på stranden i Nigeria?

Fra boken:

"Alle i landsbyen min likte U2," sa jeg. "Og kanskje alle i landet mitt. Det skulle ikke forundre meg om oljerebellene spilte U2 i jungelleirene sine og myndighetenes soldater spilte U2 i lastebilene sine, og alle drepte alle andre og lyttet til samme musikk. Vet du? Den første uken jeg tilbrakte på interneringssenteret lå U2 på førsteplass her også. Det er et godt knep i denne verden, Sarah. Ingen liker hverandre, men alle liker U2."

Teksten er en bearbeidelse av tidligere publisert tekst på ønskebok.no

Bjørn Veen, Gjesdal folkebibliotek

Finn bok i Gjesdal, Stavanger, Hå, Jærbiblioteka, Kvitsøy og Randaberg.  

Londonstaner av Gautam Malkani

Hei du! Ja du ja! Jas vil fortelle deg sin historie. Det er en ungdoms historie med tøff handling, tøft språk, tøff som bare en ungdom kan være. Gjennom Jas opplever du multikulturelle Hounslow, en bydel i London hvor det er flust med verdikonflikter, mellom innvandrerforeldre og deres barn og mellom forskjellige religiøse og kulturelle grupper. Kombinasjonene gjengverdier, forretninger og stevnemøter med en muslimsk Babe kan fort bli eksplosiv. Og slutten snur opp ned på alle dine tidligere tanker om Jas.

Mirakel av R.J. Palacio

Boka handler om August, en gutt på ca 10 år. Han er født med misdannelser i ansiktet, så voldsomme at folk han treffer reagerer med sjokk og avsky. Det er ingen beskrivelse av utseendet hans, men han sier selv «Jeg vil ikke fortelle deg hvordan jeg ser ut. Uansett hva du tenker, er det verre».


De første skoleårene har August blitt undervist hjemme, men fra 5. klasse begynner han på vanlig skole. Boka handler om dette skoleåret, hvordan det er å møte lærere og elever, om mobbing og hvor vanskelig det er å få venner. I klassen er det forskjellige gjenger, og det blir kamp og intriger som ofte har med hvilken innstilling de forskjellige har til August.

Kapitlene i boka har ulike fortellerstemmer, det veksler mellom August, Augusts søster Via, hennes kjæreste, noen av Augusts klassekamerater og en av Vias tidligere venninner. Denne fortellermåten belyser handlingen fra forskjellige sider. Vi opplever særlig hvor vanskelig det har vært for søsteren i oppveksten. Hun er glad i August, samtidig som hun har opplevd det som sårt at hensynet til August alltid har kommet i første rekke hos foreldrene.

I løpet av dette skoleåret lærer medelevene August å kjenne som en intelligent gutt med masse humor og selvironi. Og han er slett ingen helgen, men vet å ta igjen overfor de som plager han.

Dette er ei ungdomsbok, men kan med fordel leses også av voksne.

Lån boka på Stavanger bibliotek, Gjesdal, Hå og Jærbiblioteka.

Astri, Stavanger bibliotek

På sporet av den tapte tid av Marcel Proust



Gyldendals nye utgave
av Veien til Swann,
oversatt av Karin
Gundersen

Beklager at dette blir en lang tekst. Men den handler om en annen, mye lengre tekst som har unormalt lange setninger. De lengste strekker seg faktisk over 5 meter, og det er langt om man tar i betraktning at en gjennomsnittlig bokside sjelden er bredere enn 12 cm. Romanverket jeg snakker om tok 15 år å skrive, består av 12 bind og har på norsk fått tittelen På sporet av den tapte tid (på fransk: À la recherche du temps perdu). Dette monsteret av en tekst er i år jubliant, og Gyldendal har derfor påkostet seg å utgi deler av teksten på ny (del 1 - Veien til Swann - utgitt i 1913). Om du ikke leser deg gjennom de 11 resterende bøkene, bør du i hvert fall unne deg denne første, eller i det minste boka inni boka - Swanns kjærlighet. Sistnevnte er uten tvil den beste kjærlighetsfortellingen jeg har lest, og den kan fint leses uavhengig av alt det andre.



Forrige utgave av
Veien til Swann,
oversatt av
Anne-Lisa Amadou

På Sporet av den tapte tid (utgitt mellom 1913 og 1927) er en egen liten verden. Bøker er jo ofte som steder. Man har likesom vært der. Noen tekster passerer jeg i 80 km i timen, mens jeg stirrer dødt ut gjennom vinduet.
Andre ganger ruller jeg av gårde på min egen sykkel, og får kanskje lyst til å stoppe opp, se meg omkring i en setning eller to. Ta et bilde av en metafor eller en scene. Før jeg sykler videre.

Og i noen tekster blir jeg værende, omtrent som disse munkene som malte et lite portrett av seg selv i en av forbokstavene i den bibelen de var i ferd med å illuminere.

Men i Prousts gigantiske roman har jeg ikke bare krøllet meg sammen i toppen av en P eller B. Der har jeg gått til innkjøp av en villa, og ofte uten at jeg vet det rusler jeg av gårde for å slå av en prat med Francoise, Swann, Bergotte, Saint-Loup, Dr. Cottard, Elstir eller en av de andre uforglemmelige karakterene. For noe av det beste med dette verket er det rike persongalleriet. Jeg har aldri lest noe så levende som for eksempel Francoise (kokken og hushjelpen til Marcels familie).

For de som aldri har hørt om Proust eller På sporet av den tapte tid er det kanskje på tide med et kort handlingsreferat. Det er imidlertid så vanskelig at Monty Python viet en hel sketsj til problemet (The All-England Summarize Proust Competition). Men det er ikke tilfeldig at Knausgård snakket så mye om Proust mens han skrev Min Kamp. I kjent stil sa han at han drakk teksten som om den var vann. Og selv om man alltid skal være forsiktig med å sette likhetstegn mellom liv og litteratur, kan man nok driste seg til å si at På sporet er en slags er en slags selvbiografi som følger fortellerens vei mot et liv i og med litteraturen.

Noe av det viktigste han innser på denne veien er at han selv, og mennesker generelt, har en overnaturlig og svært produktiv fantasi som i og med språket stadig bekrefter, avkrefter eller skaper nye versjoner av våre forestillinger om virkeligheten. I en kjent scene står en ung Marcel foran en hagtornbusk og forsøker å suge ut essensen av busken. Hvilken hemmelighet skjuler seg bak denne skjønnheten? Hvorfor er den så vakker, og hvorfor påvirker denne mystiske skjønnheten ham? Han finner ikke annet enn vage fornemmelser. Men år senere innser han at disse fornemmelsene var hans egen utrente skaperkraft som prøvde å dikte frem buskens essens og hemmelige liv. Det er naturligvis opp til oss selv hva vi gjør med dette overskuddet. Men for den vordende forfatteren blir dette en revolusjonerende innsikt som hele romanverket bærer tydelig preg av. Verden slik vi kjenner den, gjennom våre metaforer, tanker, historier, filosofier og ideologier, er i stor grad produsert av "kunstnere", av "historiefortellere". Og Marcel vil derfor skrive frem sin egen versjon av verden. Teksten er derfor fylt til randen av fantastiske metaforer og similer, og kan stilmessig kanskje best beskrives som et essayistisk prosadikt.

Litteraturviteren Harold Bloom hevder at Prousts verk er noe av det nærmeste man i litteraturen kommer religioner. I likhet med disse forsøker den å fortelle verden på ny, helt ned til de minste detaljer. Men samtidig, i motsetning til en del religoner og religiøse tekster, bevisstgjøres leseren at han befinner seg i fiksjoner, og hva fiksjonene kan gjør med de som kommer i kontakt med dem. For det er ikke bare et fantastisk persongalleri i disse romanene. Noe av det mest imponerende er hvordan Proust plasserer figurene i teksten, i møte med fiksjoner, og viser hvordan vi, selv om vi er av kjøtt og blod, også er litteratur, og på den måten lever i og med litteratur - enten vi vet det eller ei, enten vi vil det eller ei.
Det er dette tittelen viser til. På sporet av den tapte tid... For Proust betraktet seg som summen av mange deler, tolkninger og årganger av seg selv - spredt omkring, i forskjellige situasjoner, i andres hoder, i sin egen fortid og fremtid - og disse ville han vekke der de sov i minner, og der de vandret som levende døde i vanens spor. Han ville gi dem nytt liv i og med språket. Og dette er intet mindre enn Prousts versjon av gjenoppstandelsen.

Finn boka her:
Kvitsøy
Stavanger
Gjesdal
Jærbiblioteka
Hå

Christian,

Kvitsøy folkebibliotek