15. desember

Fuglane vekte oss
Min kollega Jorunn liker denne dikten av Halldis Moren Vesaas. Den minner oss om våren:

Fuglane vekte oss.

Dagen som renn
møter på jorda ein tidlig vår,
vår som ei bønn;

Bli varm, bli klår-

Hagen vår andar,
nytt og veikt,
den siste snøen rann vekk der i går,
og natta i mold er våt og mørk.

Ein einaste morgonstjerne,

ei einaste snøklokke varslar bleikt
den dag av blomar som sidan skal breste
i møte med den som hilmen har kveikt.
Det kulsar ei knuppande bjørki tunet.

Naken åker og bø,

isgangelvar og svarte skogar
og tidlige solfjell med grimas av snø
-å venn, vil vil ut i den gryande vår!

For no er det timen at jorda bed

dagen som renn: bli klår, bli varm.
Jorda og er ein bankande barm
og vonfor von der inne er vår.

-Sjå, no får skogen sol!

og kring mine frysande aksler
legg du din arm.-