Imperiet av Steven Saylor

En godbit for historieinteresserte. Imperiet er en frittstående oppfølger til Steven Saylors roman Roma. I Roma tar forfatteren for seg over 600 års historie, fra grunnleggelsen av byen, til Julius Cæsars maktovertakelse og republikkens fall.

Imperiet konsentrerer seg om de 140 første årene av vår tidsrekning og vi har kommet til keisertidens Roma. Dette er en tid med store omveltninger i imperiet, ikke minst med hyppige og ofte brutale maktovertakelser. Vi følger fire slektsledd av slekten Pinarius. Felles for dem alle er en Fascinus amulett, en bevinget fallos av gull, som har vandret fra slektsledd til slektsledd gjennom generasjonene. Hovedpersonene i boka er Luscius, Titus, Luscius(2) og Marcus Pinarius som alle må forholde seg til de skiftende keisernes ulike lynne og ofte hårreisende påfunn som tidvis går sterkt utover slekten Pinarius` medlemmer. Heldigvis for dem, virker det som amuletten de alle bærer har en lykkebringende kraft som stort sett får dem trygt i havn, uansett hvor farlige situasjoner de råker ut for. Keiser Caligula var klin sprø, det samme kan sies om andre av det første århundrets keisere som Domitian, mens historikernes yndlingsgalning – Nero, blir fremstilt i et mer sympatisk og nyansert bilde enn vi ofte leser om i historiebøker.

Historikeren Saylor øser av sine inngående historiekunnskaper og det kommer klart frem romanen igjennom at han elsker å undervise leseren med sine enorme kunnskaper om dagliglivet i antikkens Roma. Han vet å gjøre hjemmeleksa si når det kommer til detaljene. Spesielt god er Saylor når han beskriver åpningen av det Flaviske amfiteater i 80 e.Kr. Man får følelsen av å være en av massen på 50 000 romere som er tilstede når arenaen, som senere blir kjent som Colosseum, åpnes med pomp, prakt og blodige gladiatorkamper. Snedig er også Saylors grep når himmelen mørkner og asken fra Vesuv stille faller over Roma etter vulkanutbruddet som begravde Pompeii og Herculaneum i år 79. Saylors styrke ligger i hans åpenbare glede over å dele sine historiekunnskaper med leserne, mens han er svakere når han lar karakterene oppsummere essensielle historiske fakta i starten på mange av kapitlene, fakta som ville vært selvfølgeligheter for karakterene. Virkemiddelet blir nok et nødvendig onde for forfatteren å ty til for å sy sammen sin fortelling innenfor et så enormt historisk materiale som denne romanen omfatter.

Imperiet er en stor roman av episke dimensjoner. Håper bare ikke Saylor lar det bli med dette. Det finnes enda mye romersk historie han kan boltre seg i.

Alf-Helge, Randaberg folkebibliotek