Denne boka er faktisk et must for alle som har lest Kompani Orheim. Her er Renberg tilbake med forholdet mellom Jarle Klepp og hans far. Farens alkoholisme har gitt sønnen en stor sorg, men også fyllt ham med forundring. Hva var det som ble så viktig med rusen? Hvordan kunne kone og barn velges bort, og rusen ønskes velkommen?
Samtidig har Jarle Klepp valgt samme utdannelse som sin far, og blitt lærer. Livet med kone og barn er slik livet skal være. Helt til han møter en venninde fra barndommen. En som også har opplevd faren i helgemodus. Og Jarle blir fasinert.
Lest av Kjersti Torbjørnsen
2 kommentarer:
Dette er altså en betydelig opptur fra forrige Jarle Kleppbok?! Den var i mine øyne forferdelig dårlig.
Dette er første gang jeg har en Tore Renberg bok som jeg ikke gleder meg til å plukke opp for å lese videre.
Massiv sutring og tungrodd filosofering fra første til siste side.
Årets første nedtur for min del!
Legg inn en kommentar