Jeg var 14 år da jeg leste Beatles av Lars Saabye Christensen, og da jeg var ferdig med siste side, bestemte jeg meg øyeblikkelig for aldri å åpne boken igjen. Det jeg hadde lest ga meg en fullstendig magisk opplevelse, og jeg visste at noe så fantastisk ikke lot seg gjenta. Det gikk sikkert 2 år før jeg leste Bly, men Beatles var fortsatt et rykende ferskt minne den gang. På fjortismaner kunne jeg ikke bestemme meg om jeg var villig til å risikere hengivelsen min ved å gå inn i historien igjen. Den noe alvorstunge Bly ble også en utrolig bra opplevelse, og nå i år kommer Saabye Christensen med en fortsettelse, nemlig Bisettelsen som blir utgitt i slutten av august. Jeg virkelig gleder meg til å se hva som er skjedd i historien om Kim Karlsen og 60-talls gjengen hans i forfatterens fantasi etter så mange år, og om det biter på en oppvokst, utvokst bibliotekar. Kjersti
1 kommentar:
Jeg leser den nå. Det er en kriblende, fantastisk følelse og jeg gruer meg hver dag til jeg kommer til den siste siden.
Denne bloggen kommer garantert i huskelista mi. Orginalt!
Legg inn en kommentar