Det er noe veldig fint med de små, tynne kjærlighetsromanene, og kanskje funker de på sitt beste en svett julidag? Til tross for det lille omfanget, får man så mye ut av historien. Er det en kunst å fatte seg i korthet? På rappen kommer jeg på de slanke Sonetskja og Styrtet engel, som begge er blant bibliotekarenes favoritter her på huset.
I ferien fikk jeg nyte Kvinnen fra Månen, en nydelig fortelling fra Sardinia omkring andre verdenskrig. Fortellerstemmens bestemor blir av familien og av sine omgivelser ansett for å være en gal kvinne, en heks. Men etter lang tids ufrivillig barnløshet og inngåelsen av et upasjonert ekteskap, fører et voldsomt tilfelle av nyrestein henne til et intenst møte med kjærligheten. Denne historien betror hun til sitt barnebarn, som siden forteller hemmelighetene til oss lesere. Deilig, deilig sommerlektyre!
-Kjersti
1 kommentar:
Hei.
Jeg likte denne også ganske godt. Har skrevet om den her:
http://knirk.wordpress.com/2009/02/15/kvinnen-fra-manen/
Legg inn en kommentar