“I morgen blir jeg tjue” er den andre romanen av Alan Mabanckou som er oversatt til norsk. Fra før har vi “Knust glass” fra 2008.Mabanckou gir i denne romanen stemme til Michel, en gutt i 10-13 års alderen fra Kongo-Brazzaville. Michel er en gutt som er sugen på livet i en by hvor folk dras mellom kommunismens læresetninger og det søte liv.
Handlingen er satt til starten på syttitallet. Michel behandler inntrykkene fra den store verden i sitt unge sinn. Eksempelvis er Michels forestilling om Idi Amin Dapa’s apetitt på mennesker i Uganda ubetalelig. Han tenker ganske konkret på hvordan Idi Amin spiser mennesker med salt og pepper.
Assosiasjonene går til da jeg var liten og hørte samme historie om Idi Amin fra Uganda. Jeg husker godt hvilke makabre bilder jeg fikk på netthinnen av den myten.
Michel lever med angst og skyldfølelse av å være direkte årsak til at moren ikke får flere barn, fordi en heksedoktor har fortalt henne at Michel har gjemt nøkkelen som låser opp magen hennes. Ingen flere barn kommer ut før Michel kommer tilbake med nøkkelen. Det fører til at han treffer Lille Chili, en gammel mann som tilsynelatende er riv ruskende gal. Michel og Lille Chili roter gjennom haugene av søppel på dynga sammen på jakt etter nøkkelen som skal låse opp morens mage.
Forfatterens grep hvor han lar historien fortelles utelukkende fra den unge guttens synsvinkel gjør at jeg blir dratt inn i Michels barnlige logikk og livsanskuelse. Jeg er i utgangspunktet skeptisk til romaner der voksne skriver historier hvor vi ser verden gjennom barns øyne, et virkemiddel som fort kan bli påtatt og lite troverdig, men her fungerer det utmerket og tydeliggjør hvilke kvaliteter Mabanckou har som historieforteller.
Alf-Helge, Randaberg folkebibliotek
Finn boka i Randaberg, Stavanger, hå eller Jærbiblioteka
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar