I en liten finsk by møter vi Henrik, som er 17 år og har en drøm om å bli forfatter. Noen år seinere, i samme by, går Päivi på skrivekurs. Kurslæreren har en gang utgitt en bok, men skrivingen ligger i dvale. Julle er en suksessrik forfatter, men sliter nå med at den siste boka hans har fått dårlige kritikker. Ikke overraskende handler boka altså om forfatterrollen, samt det å bruke trekk fra sitt eget liv. Päivi blir kraftig provosert over at hun mener at Julle har brukt virkelige personer i det han kaller en roman. Hun mener at han ikke framstiller dem sannferdig, og beskylder ham for å stjele livet til menneskene han skriver om. Men Julle fremholder at det er fiksjon han utgir, og det kommer til en kraftig konfrontasjon mellom de to under et forfattermøte i byens bibliotek. Måten Iktonen har bygget opp romanen på, likte jeg veldig godt. Her var det mange overraskelser og rom for undring og refleksjon. Man kan jo ikke unngå å legge merke til navnelikhenten mellom bokas forfatter og forfatteren i boka. Jeg tror Itkonen leker med oss her. Eller? Fiksjon eller ikke: Boka anbefales på det varmeste! En ting er sikkert: det kom ikke til konfrontasjoner da Juha Itkonen var gjest på årets Kaptittelfestival
Eli, Sølvberget
Finn boka i Stavanger, Gjesdal, Hå, Jærbiblioteka og i Randaberg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar