Mary holder på å gå i frø etter at datteren hennes plutselig døde av hjernehinnebetennelse, bare 5-6 år gammel. Det er ingenting som frister og alle vennene har etter hvert gitt opp å få henne ut av huset og i sving igjen, og selv ektemannen begynner å slite (utover egen sorg over datterens død). Marys mor, som hun ikke har et spesielt godt forhold til, råder henne til å ta kontakt med Store-Alice, for å lære å strikke. Mary har slett ikke energi til å begynne med noe slik, hun som hadde strykkarakter på skolen i håndarbeid - og dessuten har hun jo mistet datteren sin...
Etter noen uker drar hun likevel for å treffe Alice. Og i butikken hennes begynner hun å strikke skjerf. Litt tryggere på seg selv og strikkingen møter hun etterhvert strikkesirkelen. Det er tilsynelatende en gjeng sterke kvinner som er ovenpå, men når Mary blir kjent med dem, viser det seg at de har sine problemer de også. Noen klarer seg godt, noen gjør ikke det.
Selv om det handler mye om strikking, er det bare rammen rundt fortellingen. Historien er mye mer viktig enn det.
Denne boka er fryktelig trist, men også litt moro. Det er ei god bok om å leve videre når en ikke vil det og om det å prøve å overleve når en har fått dødsdommen.
Gro
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar