Her møter vi en snart 90 år gammel kvinne som skriver i dagboka si. Hun prøver å holde styr på virkeligheten og tiden, men det blir lett surr. Hun skurer gulvet med risengrynsgrøt. Hun har ikke hatt noe godt liv, og ble sviktet av sin store kjærlighet i ungdomsårene. Hun bor alene i Stavanger, og har bare seg selv å snakke med.
Dette er en troverdig bok om hvordan det er å være gammel og dement. Språket er gammelmodig; ordene kommer fra hovedpersonens munn.
Carolyn, Stavanger bibliotek
Finn boka i Stavanger, Gjesdal, Hå, og på Jærbiblioteka
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar