Rakel blir handlingslammet i den første tiden etter forsvinningen, men etterhvert søker hun hjelp og støtte i venner og familie. Hennes tafatthet vekker medfølelse, men også forundring og irritasjon hos både dem - og jeg tror også hos de fleste lesere. Men hvem kan si hva som er den "naturlige" måten å reagere på? Hva som er riktig å gjøre i en slik situasjon? De fleste kan jo sette seg inn i følelsen det er å måtte innse at han forsvinner frivillig - og hvor vanskelig det må være.
Dette er en tynn liten bok, men langt fra lettlest. Den setter igang mange følelser, og Rakel glemmer man ikke så lett.
Mirjam Kristiansen debuterte som 22-åring i år 2000 og har tilsammen utgitt
4 bøker. Alle har oppnådd gode omtaler og hun har mottatt flere litterære priser.
Eli, sølvberget
Finn boka i Stavanger, Gjesdal, Jærbiblioteka, Hå og Randaberg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar