Boken er illustrert av forfatterinnens mann, Fons Brusselmans, med nesten åtti fargefoto. Han vandret sammen med henne. De gikk hver eneste dag, om det regnet aldri så mye. Det ligger ingen religiøse motiver bak vandringen, men absolutt et helseaspekt, og som forfatterinnen skriver: ”Uansett om man går på pilegrimsveien for å sone en dom, ta et sabbatsår som leder eller teste seg selv – uansett hva motivet måtte være, vil det å gå dag etter dag ute i naturen være av det gode”.
Boken er bygget opp kronologisk med ett kapittel for hver dag. Teksten er en blanding av fakta, møter med andre pilegrimer, beskrivelse av fasilitetene på hoteller og herberger, opplevelser av mat, vennskap, natur, vær, terreng, en lunefull og sliten rygg, en snill og omtenksom mann, partner og medvandrer, og av fortellende bilder. 53 gode og vonde dager. Det vonde er forbundet med ryggen til forfatterinnen og blemmene på føttene og betennelse i leggene til Fons. Jeg som selv har gått store deler av vandringen synes det er underlig at de ikke tok en eneste hviledag. De fleste pilegrimer bruker et sted mellom 60 og 70 dager på denne reisen.
Jeg kjenner igjen forfatterinnens beskrivelse av stillheten og naturopplevelsene der man vandret fra tidlig morgen til kveld. Vennskap med andre pilegrimer og gjestfriheten er også gjenkjennelig, og hvor sliten en ble, men hvor fort kroppen kom til hektene. De fantastiske middagene, spesielt i Frankrike, og tilfredsheten med å nå målet.Pilegrimslivet er ikke alltid en dans på roser og vi får være med på både opp- og nedturene underveis.
Sissel, Sølvberget
Finn boka i Stavanger, Jærbiblioteka
1 kommentar:
Jeg er ikke enig i denne anmeldelsen av boken. Jeg synes forfatteren til tider er smålig og kritisk. Hun har gjentatte ganger en negativ forforståelse av mennesker, steder og situasjoner, og da hjelper det lite at hun blir positivt overrasket flesteparten av gangene. Irriterende lesning. Og Caminoen handler ikke om å komme først opp bakken, da har man misforstått.
Legg inn en kommentar