17 år gamle Frederic går til sengs med døden hver natt. Kroppen hans er oppspist av beinkreft, han får morfin og kroppen er blitt så skjør av cellegift at han må bindes fast i senga. Om han skulle falle ut vil hans papirtynne bekken gå i oppløsning. I en "stream of conciousness"-lignende monolog følger vi hans siste dager, hans tanker om livet og poesien, hans sinne og forbannelse over de som fremdeles tror at et mirakel skal skje. De voksne rundt ham synes han er likegyldig, nesten ond, men som leser forstår vi at han kapsler seg inne for å kunne være tapper. Han ønsker ingen medlidenhet. vil ikke bli velsignet av kirken eller møte vennene fra skolen. Han vi dø mens de husker han som han var. På sykehuset skrelles all forsiktighet vekk, skal du kanskje dø imorgen, går du rett på diskusjonene om de viktige ting i livet.Litteraturforskeren Maria Niklajeva har sagt at det store fokuset på selvmordsbøker i ungdomslitteraturen gjør noe med hjernene til unge mennesker. Denne boka om døden vil i allefall ikke gi noen dødslengsel, tvert i mot. Det er lenge siden jeg har sett døden så heslig beskrevet! Jeg synes den er utrolig godt skrevet, og den passer like godt for voksne som for ungdom. De filosofiske betraktingene krever av og til en modenhet som kanskje ikke mange unge har?
Siv, Stavanger bibliotek
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar