Jæren på 70-tallet. Oljå kommer, og det gamle samfunnet er på vei ut. En mann jobber med å tømme “sydra” sammen med Jimmen, som er hesten hans. Han forteller fra sin hverdag der han tømmer avfall for Stavangers befolkning for å levere det til en grisebonde på Randaberg. Jimmen, hesten, forteller også. Han forteller med sin helt egen stemme, en slags ur-stemme med ord og utrykk i en fabelaktig blanding som blant mye annet gammelt inneholder norrønt. Hesten opplever og forteller det han sanser uten bekymringer for fremtid eller grubling om fortiden og snakker til verden som om alt han ser er hester. Det er ganske morsomt når Jimmen alvorlig snakker til Condeepen som taues ut Gandsfjorden som det var en gigantisk, en beint hest.
Det er flott dette, et episk dikt med en mann og hans hest, representanter for en forgangen tid møter fremskrittet i form av motorveier og plattformer.
Bjørn, Gjesdal bibliotek
Finn boka i Gjesdal, Stavanger, Randaberg, Hå og Jærbiblioteka
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar