Du har sett henne vaggende på fortauet med fulle bæreposer. Alltid med kåpe og skaut, ofte med en skokk barn i hælene. I følge myten er hun undertrykt, tror vi, men vi vet ikke. Svensk-kurdiske Mustafa Can skammet seg over sin mor, han lot som om han ikke kjente henne når de var ute og handlet. Selv var han så ung da kom til Sverige at han raskt lot seg integrere og ble "svensk". Moren laget mye god mat, men hun lignet ikke mye på de moderne svenske kameratmødrene. Hun var analfabet og lærte seg med mye strev og møye å skrive navnet sitt.
Fortellingen begynner på morens dødsleie, hvor Mustafa desperat forsøker å bli kjent med henne før det er for seint. Han kommer langt på vei. Gjennom samtaler med moren og tanker om hvordan han har opplevd oppveksten, blir inntrykket av moren stadig sterkere. Han husker også kommentarene til morens venner i landsbyen de forlot.
Det er et velskrevet portrett av moren, som gjelder langt ut fra forfatterens egen familie. Boken beskriver kulturkrasjet mange innvandrere opplever meget presist. Kan anbefales.
Sigrun
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar