I begynnelsen av denne boken forteller Vonnegut at han var i Dresden da
byen ble bombet i februar 1945. Etterhvert ønsket han å skrive en bok om
det, men hans mange forsøk førte ikke noe sted. Før denne boken som
forteller om soldaten Billy Pilgrim. Billy er ikke bare en soldat, han
er også “
unstuck in time” (han reiser i tid) og har et langt
besøk på planeten Tralfamadore. Fordi han er tidsreisende blir historien
hans fortalt i sprang både fremover og bakover i tid. Og vi får
historien om Dresden i korte glimt mellom fortellingen om resten av
Billys liv.
Billy adopterer Tralfamadorenes syn på livet: Hvert øyeblikk
eksisterer som en adskilt del som ikke forsvinner eller dør. Du kan se
tilbake (eller for Tralfamadorerne) fremover, på hvert øyeblikk. På den
måten er ingen døde, for alle deres øyeblikk lever videre og du er bare
død i en del av historien. På grunn av sine (ufrivillige) tidsreiser
opplever han øyeblikkene slik. Plutselig er han tilbake i krigen, så er
han i sin egen framtid osv.
