torsdag 4. april 2013
Cape Town - I regnbuens tid av Tomm Kristiansen
Denne gjorde jeg unna på noen få timer. Ikke fordi jeg ville bli ferdig, men fordi jeg ble fengslet. Kristiansen har med «Cape Town - I regnbuens tid» kanskje gjort sin beste bok. Det sier litt når han også står bak bøker som «Mor Afrika»og «Afrika – en vakker dag».
«Cape Town - I regnbuens tid» handler om en by Kristiansen elsker. Det er jeg ikke i tvil om. Hans fortellerglede og kjærlighet til byen gjenspeiles i teksten og får meg til å tro at vi vandrer sammen gjennom Cape Towns ulike bydeler mens han forteller om byens historie og særegenheter.
torsdag 7. februar 2013
GOD JUL Hvor er du? Julaftener jeg har levd, steder jeg har sovet og søsteren min : fortelling - av Beate Grimsrud
Dette er noen fine personlige julefortellinger fra Beate Grimsrud. Det begynner med at hun og søsteren ligger i hver sin sovepose under stjernehimmelen i Wadi Rum-ørkenen i Jordan julaften 2011 og mimrer om julen som barn og de presangene hun ikke ville ha. Her er mye om forholdet til søsteren Torunn og minner fra barndommen. Skiturer, overnatting i snøhuler med en vettskremt praktikant på slep, telttur med søster og dennes kjæreste som får nok av lillesøsteren.
Boka kunne like gjerne hett Turer jeg har opplevd og ikke begrenset seg til julelesning som det kanskje kan bli med nåværende tittel og omslag.
Carolyn, Sølvberget
Finn boka i Stavanger
mandag 29. november 2010
Elefantens reise av José Saramago
José Saramago fikk ideen til denne fortellingen under et besøk i Wien hvor han for første gang ble gjort oppmerksom på at erkehertug Maximilian fikk en elefant i gave av Portugals konge i 1551. En elefant som, på egne ben, gikk mesteparten av veien fra Lisboa til Wien. Den indiske elefanten Salomo (senere-Suleiman) og hans driftig elefantpasser Subhro (senere-Fritz) har vært i kongen av Portugals eie i to år. Elefanten blir gitt i gave til kongens inngifte slektning erkehertug Maximilian av Østerrike. Saramagos fortelling skildrer elefantens reise fra Lisboa til Wien i 1551-52. Salomos ferd gjennom Europa blir en reise med mange krumspring fra de som er satt til å passe på dette majestetiske dyret som ikke lar seg affisere i nevneverdig grad av den oppmerksomhet og undring det vekker hos menneskene følget møter på sin vei. Romanen kan leses som en reiseskildring hvor Saramago beskriver hvordan han antar landskapet ville sett ut på den tiden, faktisk så gjør han på typisk Saramagosk vís et poeng av at han skulle ønske det fantes tidsriktige fotografier å støtte seg til når han gir oss sine landskapsskildringer.
Saramago var en skrønens mester, noe han med stolthet selv proklamerer i boka; ”I sannhetens navn skal jeg si dere, i sannhetens navn sier jeg dere at det er best å være forfatter, dikter, løgnhals,” Boka kan tolkes som Saramagos egen lille vri på historien om en viss lavadelsmann av La Mancha og hans væpner Sancho Panza, men det finnes en mengde andre referanser, eksempelvis til Hannibal fra Kartagos elefanter som krysset alpene under hærtoget mot romerne i 218 f.Kr. Ikke minst får vi Saramagos sedvanlige spark i retning pavekirken og andre autoriteter, men spesielt hans forkjærlighet for å pirke i den katolske kirkens lytefrie ytre kommer til uttrykk. Hans skarpe penn, humørfylte innfall og lange digresjoner fra fortellingen, som han alltid elegant hanker inn igjen, gjør meg begeistret. Man må bare gi seg hen, gi slipp på all motstand og oppleve Saramagos parallelle, alternative univers. Jeg humret meg gjennom boka før jeg på siste side måtte slippe løs en aldri så liten gapskratt som presset seg frem til tross for en liten melankolsk klump som hadde satt seg fast i halsen.
onsdag 7. april 2010
Sommerfugleffekter - Jan Zahl
På sin selverklærte Søramerikanske nedtur møter turisten fra Jæren blant annet tåregassgranater og deltar i saftige Latinamerikanske opptøyer. Opptøyer som ender med at hans reisefølge er i ferd med å bli innhentet av virkeligheten i form av argentinsk opprørspoliti med svingende batonger i Buenos Aires smug, og plutselig forstår at her hjelper det ikke å trekke opp det norske passet og rope - fritt, jeg er turist og dette var en interessant opplevelse, men nå får det være nok.
De fleste turister, om de tilhører kategorien masseturismens pakketurister eller ryggsekkturister som streber etter å oppleve det unike, får sitt pass påskrevet. Her går ingen, heller ikke forfatteren, fri for ironi og sarkasme.
Men boken har også andre sider. Ifølge Zahl er det ikke bare som turister vi ofte får framstilt en forenklet og tilpasset virkeligheten. Alt om Pinochet, Che Guevara og politiske- og økonomiske kriser i Sør-Amerika er ikke som den pakken vi lærer i Norge. Historien og politikken har flere sider. Den kan presenteres med et annet perspektiv en bl.a. de tradisjonelt venstre orienterte korrespondentene i NRK har gitt oss fra Sør-Amerika. Innimellom vil mange føle at han går litt langt i sin iver etter røske opp i naive og såkalte politiske korrekte synspunkter fra Norge. Og det ikke fritt for at en også kan bli litt provosert, og brenner (inne) med motforestillinger.
Utrustet med ironi, en god penn og hovedfag i Statsvitenskap kan Zahl by på litt mer enn mange andre reisekildringer. Her blir en godt forsynt med både humor og politiske analyser.
Håkon
torsdag 11. mars 2010
Ryszard Kapuscinski: Reiser med Herodot
På alle sine reiser som korrespondent verden over var det èn bok Ryszard Kapuscinski alltid hadde med seg. Det var Herodots Historie. Herodot var gresk, født i Halikarnassos i dagens Tyrkia ca. 490 f.Kr. Herodot er kjent som historieskrivningens far. Han foretok reiser i Persia, Afrika og landene rundt middelhavet hvor han nedtegnet de ulike folkeslags historie og skikker.I Reiser med Herodot forteller Kapuscinski hvordan Herodot har vært et forbilde og inspirert ham i sitt virke som journalist og forfatter. Vi blir med på Kapuscinskis aller første utenriksoppdrag til India for en polsk avis ved navn Sztandar Mlodych en gang på 50-tallet. En skrekkslagen Kapuscinski lander i India uten nevneverdig kunnskap om landet, språket eller hva han skal rapportere hjem om. Herodots historie blir et slags holdepunkt for Kapuscinski i hans nye tilværelse. Boken er en spennede blanding av reiseskildring og historiebok skrevet av en mester i sitt fag.
Alf-Helge
torsdag 29. oktober 2009
Stille dager i Mixing Part - Erlend Loe
onsdag 30. september 2009
Kluun: Enkemannen
Denne boka er oppfølgeren til ”Kvinne går til lege - mann går på by’n”, men den kan godt leses uavhengig. Stijns kone dør av kreft. Etter begravelsen fylles livet hans av fest, fyll, sex og narkotika. Som leser ble jeg ganske provosert. Men en reise med datteren til Australia endrer den selvdestruktive oppførselen hans. Endelig får han tid til å sørge, og han får mange fine opplevelser sammen med datteren sin.
Kluun har selv mistet sin kone i kreft, og reiste med sin da 3 år gamle datter til Australia. Dette var i grunnen en herlig og rørende bok. Litt trist, men med mye tørr humor.
Kari
tirsdag 23. juni 2009
Reseguider på ferien
I helgen tog jag mitt pick och pack och drog till Bergen. Eftersom jag aldrig varit där passade jag på att låna en Streetwise Bergen på biblioteket! En otroligt bra guide för en som inte känner till stan alls....Formatet på boken är helt formidabel och får perfekt plats i jackfickan(lommen). Det vill säga inget tjafs med ditt resesällskap om vem som ska släpa runt på guideboken utan att få ryggskott. Varje uppslag i boken är indelat i olika stadsdelar med en tillhörande karta. Otroligt bra tips på både sevärdheter och mysiga kafeer! Och vilken fantastisk stad sen.. Bergen! Jag frågar mig återigen. Varför har jag aldrig varit där tidigare?
/ Emma
søndag 2. mars 2008
Dublin av Frode Grytten
Når jeg skal på besøk til et nytt sted liker jeg å være litt forberedt på hva som kan møte meg der. For en tid tilbake skulle jeg til Dublin, og da trengte jeg ikke lang tid på å finne fram til Gryttens bok om byen. Grytten har tydligvis tilbrakt en del tid i Dublin og han klarer på en utmerket måte å formidle inntrykkene han har fått. Han fikk meg virkelig til å glede meg til å besøke skitne, rotete og selvbevisste Dublin. Selv gjennom de negative omtalene klarte Grytten å formidle hvor flott det kan være i Dublin, hvis du tar byen som den er.Gro


