lørdag 5. juni 2010

Kunsten å gråte i kor av Erling Jepsen

Vi er på landsbygda i Danmark og vi befinner oss en gang på 60-tallet. Fortelleren i denne historien er yngstemann i familien, han er 11 år, og forteller (i første kapittel, i alle fall) om en hel og herlig familie, hvor mor alltid er tilstede og far er den store helten. Vi begynner å ane uråd etter et møte mellom far og slakteren, og deretter rakner hele det fine bildet. Far har dårlige nerver, familien tidvis dårlig råd, ungene får juling, det bedrives incest, alt er feil.
Noe som hjelper på fars "psykiske nerver" er når far og sønn går i begravelser og far - som har ordene i sin makt - får de etterlatte til å gråte med sin fine tale. Da setter folk pris på far, og når far har det bra har alle det bra. Yngstemann som føler seg ansvarlig for at far skal ha det bra begynner å legge planer, men med barets logiske sans som rettesnor går det ikke alltid bra likevel.
Som det står bakpå lydboka: Boka byr på en sjelden vellykket kombinasjon av svart humor og varm menneskelighet.
I tillegg leser Trond Brænne godt!
Boka er filmatisert, les mer om den her.

Gro

Ingen kommentarer: