To dagers reise med tog uten mat og vann, flere døde ved framkomst, sortering i Auschwitz hvor kvinner, barn og eldre blir sendt rett i gasskammeret, mens han selv snart befinner seg i fangeleiren; i fangeantrekk, snauklippet og fratatt alle private effekter.
Vi følger så hans liv i fangeleirene med tilfeldig skyting og henging av fanger, lite mat, hardt arbeid og sykdom. Selv blir han gradvis mer svekket og havner etter hvert på en lasarett, hvor veien til gasskammeret kunnet være meget kort. Men han blir heldigvis reddet av at leiren blir frigjort.
Køres tilpasser seg livet som det er, og lever fra dag til dag. Overgrep og grusomheter bli en naturlig del av hverdagen som han på en måte aksepterer som naturlige i den verden han lever. Han gir ikke utrykk for noen moralsk indignasjon, hat eller tenker på å flykte.
Denne tilnærmingen til emne virker sterkt på leseren, også på meg ga den et sterkt inntrykk, selv om jeg etter hvert har lest og hørt mye om den andre verdenskrigen. Boken bør emneindekseres slik at nye generasjoner kan få mer kunnskap om hva som skjedde i konsentrasjonsleirene, og hva mennesker er i stand til å gjøre under bestemte forutsetninger. Imre Kertesz har skrevet flere romaner om sine oppleveleser under krigen. Han fikk nobelprisen i litteratur i 2002.
Boken er filmatisert med tittel: Uten skjebne.
Jan Sveinsvoll, Sandnes bibliotek.
Jan Sveinsvoll, Sandnes bibliotek.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar