Tro, håp og revolusjon av Tove Skagestad

I møtet med Tove Skagestad forteller iranske Sedegheh Gharagozlian om sitt liv. Som bakteppe får vi hele tiden Irans historie og politiske utvikling. Det er en fortelling om en ung og viljesterk kvinne, født i Teheran i 1956, tre år etter at sjahen kom til makten. Hun hadde en beskyttet og sorgløs barndom bak murene til familiens villa. Somrene pleide hun å tilbringe ved Det kaspiske hav sammen med sine foreldre og 10 søsken. Turene dit var årets høydepunkt.Hun ser at kvinnene i Iran har færre rettigheter enn mennene. Dette opptar henne sterkt og hun velger å studere jus. Hun og kjæresten, som senere blir hennes mann, er begge venstreradikale og står sammen for å styrte den USA-vennlige sjahen.

Bare drøyt ett semester før avsluttende eksamen hun et brev fra universitetsledelsen som sier at de er klar over hennes tilknytning til en mot-revolusjonsgruppe som ikke støtter Khomeini og at hun derfor må utvises. Ikke bare må hun gi opp å bli jurist, hun vil heller ikke få noen annen jobb fordi at hun ikke støtter Khomeini. Hun, mannen og deres to sønner må etter hvert flykte. De drar først til Tyrkia, får kontakt med FN-kontoret der og kommer tilslutt til Norge.Etter noen år begynner Sedegheh å studere klinisk ernæring. Hun jobber om dagen og studerer alle andre ledige timer i døgnet. Hun sliter med migrene, men biter tennene sammen, studiene er så viktige for henne. Hun har satt seg som mål å være ferdig med doktoravhandlingen før hun fyller 50. Hun leverer den i november 2006, 2 uker før femtiårsdagen.

Dette er en bok som beskriver hvor vanskelig det er å leve et dobbeltliv under et fundamentalistisk prestestyre, om flukt, savn og håp. Hennes historie sier mye om hvor vanskelig det er å slå seg ned i et fremmed land, med en fremmed kultur. De materielle sidene ved livet i Norge er bedre, men savnet av Iran, familie og venner slipper aldri taket.



Randi, Stavanger bibliotek

Finn bok i Stavanger, Hå, og Jærbiblioteka